{{ variable.name }} : {{ variable.values[selectedVariantsIndex[variable_index]].name }}
Antall:
Jason Williams fikk det umulige til å se rutinemessig ut. Som rookie var crossoverene hans latterlig raske, og pasningene han slengte fikk hele NBA til å gjette. Bak ryggen, over hodet, no-look-kuler — tredd gjennom luker så små at det virket som han hadde supermenneskelige øyne.
Ingen andre driblet ballen som ham den gangen. Ingen hadde gjort det før ham heller. Dribleserien hans var en klubb med én person, og den fortsatte å vokse.
SLAM 35 kom ut mot slutten av den rookiesesongen, med Rookie of the Year-kampen fortsatt helt åpen mellom Williams, Vince Carter og Paul Pierce. Det var en ROY-kamp for historiebøkene. Så SLAM 35 ble det første trippelcoveret i historien vår: alle tre rookiene fikk sitt eget cover, og alle tre var med i én sak inni bladet, en debatt mellom tre av våre journalister som endte med at sjefredaktøren kåret vinneren. Gå inn i det digitale arkivet vårt for å lese den.
Williams tok ikke prisen med seg hjem, men han ble uansett en legende i basketballverdenen. Highlight-tapen hans trekker fortsatt millioner av visninger, og albuepasningen — kastet bare én gang i ligaen — ble gullstandarden for pasningsshow. Han etterlot ingen tvil.
Produktdetaljer
Velg hvilke informasjonskapsler du tillater. Nødvendige informasjonskapsler holder nettstedet i gang og kan ikke deaktiveres.
