{{ variable.name }} : {{ variable.values[selectedVariantsIndex[variable_index]].name }}
Antall:
Andresesong-svikt var ikke en del av Dwyane Wades vokabular. Flash lyste opp sin andre sesong, og de høyflyvende spillene fra nybegynnersesongen ble værende, skjerpet av en midtbaneskytter og defensive instinkter som så ut til å komme før han selv. Resultatet etterlot ingen tvil: D-Wade hadde fortjent sitt første SLAM-cover.
Wade kom inn i ligaen med draftklassen fra '03, og jaget (og stort sett tapte) oppmerksomhet mot den Utvalgte, en ukjent, en collegemester og massevis av beviste collegenavn. Speidere mente han var for liten for en toer, men likevel for stor og ikke god nok til å styre point. Draft combine kan fortsatt ikke måle en spillers hjerte. Wade ville ha toppet den kategorien med en kilometer.
Så ankom Shaquille O'Neal, og Wade viste fortsatt ingen frykt, og kommanderte Heat som en ildvokter fra gammelt av. Han må ha sett inn i flammene og sett spillet – ikke bare sitt eget spill, men spillet. Det å spille spillet er en tillært ferdighet. Spillet er fotoshootene, de offentlige opptredenene, mediekravene, de offisielle ligaarrangementene, og så, til slutt, selve spillet. Han var ganske forbasket god på banedelen, og endte topp ti i NBA i både poeng og assists den andre sesongen. De speiderne prøvde hardt å forutsi fremtiden, men de hadde aldri tilgang til flammene Wade kunne se inn i.
Flash gjorde det, og han utmerket seg. Ikke lenge etter at SLAM 87 kom ut, ledet han Heat til et mesterskap; eksplosjonen i '06-finalene var bygget på forrige sesongs ulmende glør. Wade falt sju ganger og reiste seg åtte. Navnet hans kom oftere opp, ved siden av ord som clutch, unstoppable, damn og Hall of Famer.
SLAM 87 var virkelig antennelsespunktet.
Produktdetaljer
Velg hvilke informasjonskapsler du tillater. Nødvendige informasjonskapsler holder nettstedet i gang og kan ikke deaktiveres.
