{{ variable.name }} : {{ variable.values[selectedVariantsIndex[variable_index]].name }}
Antall:
Gen pop hadde sin storhetstid. SLAM hadde fått nok av det innen 1999. Utgave 32 ble den offisielle broen mellom å spille spillet og å skape et nytt spill å spille, og fergemannen som fraktet alle over, var Allen Iverson.
To forsider hadde allerede hatt ham med, SLAM 9 og SLAM 18. Den første var et actionbilde. Den andre var relativt tam.
Så kom SLAM 32. Hver låst dør til selvutfoldelse, med nøklene tapt for tiår siden, falt sammen med den: smykker, tatoveringer, en afro, en holdning og noe som ble kalt en «throwback jersey», alt på forsiden av et nasjonalt magasin.
Basketball var ikke i Kansas lenger, Jack. Ikke i Oz-land heller. En 23-åring med afro trippet langs den gule mursteinsveien og fikk trollmannen helt ut av den lille grønne dressen sin.
Status quo lagt bak seg. Bubba Chuck – Iversons kallenavn blant venner – brukte den forsiden til å bekrefte det nasjonen stadig begraver under konformitet: det er kult å være deg. Tiår før noen med rette ville kalt Iverson HAN, var han rett og slett seg selv.
«Jeg kler meg slik jeg vil kle meg, jeg ser ut slik jeg vil se ut,» sier han i forsidereportasjen.
Fakta, rett og slett.
Det ene bildet sendte SLAM av gårde i full fart. Vi var enige med Bubba Chuck, og fra da av måtte alle på forsidene våre og inne i sidene våre være tro mot seg selv. Stemmen vår kom fra #3.
Et nytt spill var satt. Alle andre forsøkte til slutt å være som SLAM. Vi forble annerledes.
Produktdetaljer
Velg hvilke informasjonskapsler du tillater. Nødvendige informasjonskapsler holder nettstedet i gang og kan ikke deaktiveres.
