{{ variable.name }} : {{ variable.values[selectedVariantsIndex[variable_index]].name }}
Antall:
MVP i McDonald's All American-kampen i '93, en sophomore som ledet North Carolina Tar Heels til Final Four i '95, nummer tre i draften i '95, utvalgt til NBAs All-Rookie First Team i '96. Jerry Stackhouse gjorde alt dette, og prydet deretter coveret av SLAM 49 i mars '01. Likevel holdt det nesten på å rakne.
Så mye løfte — vist på high school, i college, i den første delen av proffkarrieren — var nær ved å ikke bli brukt.
Philly trodde de hadde sikret seg en grunnstein; Stack holdt ut to og en halv sesong der. «Å ta det på sparket» er hans eget uttrykk for den perioden, en viljesterk ung gutt som ikke hadde akseptert hvor mye han fortsatt hadde å lære. Et dårlig rykte fulgte ham til Detroit. Mange folk tenkte at Pistons arvet en cocky shooting guard som ville kollidere med Grant Hill. I stedet ble ryktet ristet, deretter albuet og dunket på. Et daværende karrierebeste på 23 poeng per kamp kom i hans første sesong i Motor City, med Hill ved sin side og sluttspillet i enden av det. Da Hill forsvant den sommeren, åpnet det seg et superstorelt gap, og Stackhouse gikk inn i det med glede.
År to med Detroit viste seg å bli hans beste som proff: øverst i ligaen i totale poeng, andreplass i poeng per kamp med 29,8, pluss en All-Star-utmerkelse. Bevis, offentlig, på at han hadde vokst opp. På coveret av utgave 49 ser han ut som et urskrik du kan høre gjennom papiret — «STACK WON'T QUIT.»
Og det gjorde han aldri. Den vaklende starten vek plassen for totalt 18 sesonger som spiller og 11 sesonger (og tellende) som trener, med grunnmuren lagt i Detroit.
Produktdetaljer
Velg hvilke informasjonskapsler du tillater. Nødvendige informasjonskapsler holder nettstedet i gang og kan ikke deaktiveres.