{{ variable.name }} : {{ variable.values[selectedVariantsIndex[variable_index]].name }}
Antall:
Da SLAM 147 kom ut, hadde Lob City ennå ikke offisielt begynt. Griffins makker i pick-and-roll var fortsatt et år unna – Baron Davis og Randy Foye styrte ballen i stedet, og oopsene fortsatte å komme. Blake dunka bokstavelig talt på alle.
Han hadde vært nummer én i draften i 2009 og mistet deretter hele rookie-sesongen sin til skade, en kombinasjon som sendte hypen til værs. I Oklahoma hadde han allerede vist glimt av den atletiske kraften NBA skulle få møte. Hans aller første kurv som proff? En dunk. Selvfølgelig var det det.
Plakat etter plakat fulgte, og han ble tatt ut til All-Star som rookie.
Men dunkene druknet hovedpoenget. Griffin var mer enn et fysisk unikum – han var en skikkelig ballspiller. Han spilte og startet hver eneste Clippers-kamp den sesongen, og endte med et snitt på 22 poeng, 12 returer og 4 assists med 50 prosent skyting. Noen irriterte seg over at navnet hans havnet på ROY-prisen, og insisterte på at han egentlig ikke var rookie. All-Star-tall fra en All-Star-underholder, derimot. Coverlinjen på SLAM 147 var fakta; alle rundt Clippers og NBA visste at han var fremtiden. Vi skrev bare ned det de sa bak lukkede dører.
Produktdetaljer
Velg hvilke informasjonskapsler du tillater. Nødvendige informasjonskapsler holder nettstedet i gang og kan ikke deaktiveres.
