{{ variable.name }} : {{ variable.values[selectedVariantsIndex[variable_index]].name }}
Antall:
Å delta i spillet er for massene. SLAM hadde fått nok av folkemengden innen 1999. Utgave 32 var vår offisielle bro fra å delta i spillet til å skape et nytt spill å spille. Vår fergemann over fra folkemengden til et sted som skremte alle andre var Allen Iverson.
Han hadde allerede vært på SLAM 9 og SLAM 18. Men SLAM 9s coverbilde var et actionbilde, og SLAM 18s var relativt tamt.
SLAM 32… man, SLAM 32 var en samfunnsmessig rambukk som brøt ned hver eneste låste dør til individuell ekspresjon hvis nøkler hadde gått tapt tiår tidligere. Smykker, tatoveringer, en afro, en holdning og noe som ble kalt en «throwback jersey» – alt fremhevet på coveret til et nasjonalt magasin.
Basketball var ikke i Kansas lenger, Jack. Vi var ikke i Land of Oz heller. Faktisk ble Trollmannen fra Oz strøket helt ut av sin lille grønne drakt av en 23-åring med en ‘fro som hoppet langs den gule mursteinsveien.
Glem reglene og legg status quo bak deg. SLAM 32 var et øyeblikk. På det coveret bekreftet Bubba Chuck, som Iverson er kjent som blant venner, et faktum nasjonen ser ut til å alltid begrave under løgner om konformitet; det er kult å være deg. Iverson var bare seg selv, tiår før noen med rette ville ha omtalt Iverson som HIM.
«Jeg kler meg slik jeg vil kle meg, jeg ser ut slik jeg vil se ut,» siteres Iverson i den coverhistorien.
Fakta. Rett og slett sånn.
SLAM ga gass etter det ene bildet. Vi var enige med Bubba Chuck, og vi ønsket at alle skulle være seg selv tro på våre covere og i våre sider. Vi fant vår stemme takket være #3.
Det nye spillet var satt, og mens alle andre til slutt prøvde å være som SLAM, fortsatte vi å være annerledes.
Produktdetaljer
Velg hvilke informasjonskapsler du tillater. Nødvendige informasjonskapsler holder nettstedet i gang og kan ikke deaktiveres.
