{{ variable.name }} : {{ variable.values[selectedVariantsIndex[variable_index]].name }}
Antall:
En sophomore slump var aldri aktuelt for Dwyane Wade. Flash kom tilbake for år to med kunststykkene intakte, men nå med en presis mellomdistansejumper og forsvarsinstinkt til å matche. Da sesongen var over, var hans første SLAM-forside egentlig ikke noe å diskutere.
Han kom inn i ligaen med draftklassen fra '03 og kjempet om oppmerksomhet mot den Utvalgte, en ukjent, en college-mester og en lang rekke beviste college-navn – og tapte stort sett den kampen. Speiderne slaktet ham som for liten for en toer, og deretter for stor til å styre point guard-rollen. Det morsomme er: draft combine har fortsatt ingen øvelse som måler hjerte. Wade ville ha løpt fra hele feltet i den kategorien.
At Shaquille O'Neal ankom krympet ham heller ikke. Wade styrte Heat som en ildvokter av gammelt merke, og det han så i flammene var spillet – ikke bare sitt eget, men alt som omgir det. Fotoshooter, offentlige opptredener, mediekrav, offisielle ligaarrangementer, og så selve kampen til slutt. Å spille den siden av det er en tillært ferdighet. Den delen som foregikk på banen? Han var blant de ti beste i NBA i poeng og assists i den andre sesongen.
Så kom SLAM 87, og ikke lenge etter ledet han Heat til et mesterskap. Eksplosjonen i finalene i '06 vokste ut av glørne fra sesongen før. Falle sju ganger, reise seg åtte. Navnet hans begynte å dukke opp ved siden av ord som clutch, ustoppelig og Hall of Famer.
SLAM 87 var gnistpunktet.
Produktdetaljer
Velg hvilke informasjonskapsler du tillater. Nødvendige informasjonskapsler holder nettstedet i gang og kan ikke deaktiveres.
